Brått og uventet kom den triste meldingen om at Ottar Grimstad var gått bort. En legende i Alta-idretten og et uvanlig samfunnsengasjert menneske er ikke lenger blant oss. Ottars liv endte etter en undersøkelse ved Hammerfest sykehus tirsdag 26. mai. Selv om helsa var noe redusert, så opplevde vi Ottar som svært oppegående og fortsatt sterkt engasjert i kulturlivet generelt og idretten spesielt. Ottar fylte 84 år den 4. februar i år.
Hans liv i idretten har vært langt og begivenhetsrikt. Oppveksten på Hareid på Sunnmøre var preget av mye fysisk aktivitet og allsidig idrett. En av idrettene var alpint, hvor han deltok i flere konkurranser som ungdom. Han viste også tidlig så gode ferdigheter i fotball at han fikk et smigrende tilbud fra eliteserieklubben Hødd. Ottar valgte å ikke ta imot tilbudet, men startet på lærerutdanning i Volda, der han spilte fotball i studietiden. Etter endt utdannelse, så vendte Ottar blikket nordover til Finnmark, og fant seg godt til rette som lærer på internatskolen i Billedfjord. Etter 2 år i Porsanger, flyttet han til Alta i 1961, hvor han i flere år bodde på loftshybelen hos Per og Gunvor Abrahamsen på Kronstadbakken. Sønnen Lars forteller hvordan Ottar og kameratene satt på loftet og spilte orgel og sang. Han var også glad i å vise fram sine balansekunster ved å gå på hender ute på plenen.
Som type var Ottar Grimstad den allsidige og atletiske idrettsutøveren. Med sin sterke, kraftige og robuste kroppsbygging, og offensive og direkte væremåte, var han ikke lett å skubbe seg på. Det fikk nok både med- og motspillere ofte oppleve. Også sin dristighet og ferdighet på ski fikk han vist fram da han hoppet i 70-metersbakken på Aronnes med alpinski. Han deltok også i hopprenn i Rafsbotn med lånte hoppski. Disse hadde han fått låne av sin gode kamerat, Helge Lampe, som på den tiden var en topputøver i kombinert, og i tillegg forsvarsklippe på Alta IF sitt fotballag. Men det var spesielt innenfor håndball og fotball at han gjorde seg bemerket som spiller og trener.
Som fotballspiller har Ottar vært en av de aller beste i Alta IF gjennom tidene. Han var trofast i Altatrøya fra 1962 og fram til begynnelsen av1970-tallet. Lagkamerat Einar Suhr forteller om en usedvanlig dyktig spiller med teknikk, overblikk og et hodespill utenom det vanlige. Han kviet seg ikke for å gå i tøffe dueller, og pådro seg noen hjernerystelser i løpet av sin karriere. Ottar ble et naturlig samlingspunkt, og han ledet både klubblaget og det Nord-norske landsdelslaget med kapteins-bindet på armen.
På håndballbanen var Ottar også en av Alta IF sine mest markante spillere. Han var aktiv og primus motor fra starten, da Altahallen ble åpnet på slutten av 1960-tallet. Håndballkarrieren varte helt fram til 1981, da Ottar i en alder av 45 år spilte sine siste kamper. Med sin eminente teknikk, banket han inn utallige mål for Alta, og uttrykte alltid stor entusiasme og spilleglede. I senere år likte han å mimre om disse scoringer i godt lag med gamle lagspillere.
«Venstreslegga» til Ottar var fryktet i hele landsdelen. Også i denne idretten fikk han flere kamper for det norske landsdelslaget, som lagkaptein og i dirigentrollen. Ottar var ikke redd for å ta ansvar, og rollen som leder og dirigent passet han utmerket, både på idrettsbanen og ikke minst for motettkoret i Alta. Lagkamerater fra denne tiden forteller om en spiller med stor selvtillit, og som var svært åpen, ærlig og direkte i sin kommunikasjon. Samtidig blir han beskrevet som: litt sta, men samtidig inkluderende, omsorgsfull og med glimt i øyet. Referat fra håndballkamper i begynnelsen av 1970-tallet, ble ofte avsluttet med: «Banens beste spiller var Ottar Grimstad». Etter at Alta IF møtte elitelaget Bekkelaget i cupkamp i Altahallen i 1976, uttalte daværende trener og senere landslagstrener, Frode Kyvåg: «Ottar Grimstad ville ha gått inn på et hvilket som helst 1. divisjonslag».
Gjennom sitt bidrag som aktiv utøver var det derfor høyst fortjent at han ble æresmedlem i Alta IF allerede i 1971.
På midten av 1970-tallet var Ottar også treneren som fikk Alta IF opp i nordnorsk 2. divisjon i fotball. Med myndig hånd og streng disiplin utviklet han både laget og treningskulturen. Alta IF stilte på denne tiden i samme divisjon som Mo IL, Mjølner, Harstad og ikke minst Bodø-Glimt, med tidligere proffspiller Harald «Dutte» Berg i spissen. Flere Altaværinger vil nok minnes kampen mot Bodø-Glimt på Aronnes stadion i 1976. Med 2500 tilskuere til stede, spilte Alta jevnt med cupmestrene fra året før, men endte med 2-1 tap til slutt. Som trener ble det 9 sesonger for Alta IF sitt herrelag i fotball. Men trenergjerningen stoppet ikke der. Ottar Grimstad var trener for aldersbestemte lag både på ski, i håndball og fotball. I en periode trente han også damelaget til Alta IF. Ottar var et forbilde både på og utenfor banen, og en meget god representant for sin klubb. Han var også en viktig ressurs som en av redaktørene og forfatterne av Alta IF sin jubileumsbok, «Altaidretten», som kom ut i 2002.
Ottar har også vært en av de aller mest ivrige i dugnadsarbeid for klubben. Som medlem av «veterangjengen» var han fast inventar både på håndball- og fotballkamper med Alta IF. Han hadde ofte gode innspill til både trenere og spillere på laget. Det ble lyttet til hva Ottar hadde å si. Som ekte Alta IF-supporter støttet Ottar fotball- og håndballaget i tykt og tynt, og var et naturlig midtpunkt blant veteranene i klubben. De følger alle kampene og har tildelt honnørplass på tribunen. Kommende sesong vil en plass stå tom. Det vil bli et savn for oss alle som kjente Ottar. En fremragende idrettsmann, en stor idrettsleder og trener, og et unikt samfunnsengasjert menneske har funnet hvile.
Friluftslivet var også en betydelig del av mennesket Ottar. Han trivdes spesielt godt når han fikk oppleve den fantastiske naturen, med alle de muligheten som lå i vann- og elvefisket. Kanskje var det nettopp her, på sine turer til hytta i Sopas, han fikk den største ro og tid til å reflektere over sitt rikholdige liv: som familiemann, samfunnsbygger, politiker, idrettsmann, trener, kordirigent og medlem av Alta historielag. En slik innsats for lokalsamfunnet ble da også belønnet med kongens fortjenestemedalje i gull i år 2000.
Idrettsvenner i Alta forteller om en mann som snakket varmt om sin familie: kona Svanhild, datteren Hilde og sønnene Audun og Øystein. Ottar var svært stolte over sin familie, og gav uttrykk for dette i flere sammenhenger. Våre tanker går derfor først og fremst til Ottar sine nærmeste. Vi føler med dere i sorgens tunge stund.
Vi lyser fred over Ottar Grimstad sitt minne.
På vegne av Alta IF;
Tor Oskar Thomassen, Roald Rasmussen, Einar Suhr, Knut Leo Abrahamsen og Frank Halvorsen