Tron Møller Natland
|
19. mai 2011
|
|
Blogg |
Tograpport: 17. mai-toget 2011
Et (u)høytidelig skråblikk på 17. mai-toget 2011
Dagen var 17. mai 2011 - selveste Nasjonaldagen - og enkelte av oss møtte friske og raske opp til frokost i Finnmarkshallen 09:30. Andre måtte ha skjønnhetssøvnen sin, og dukket opp både en og to timer senere. Uansett, etter noen timer med god mat og hyggelige mennesker ved frokostbordet var det tid for tog, og hvilken opplevelse det skulle bli! I løpet av morgentimene hadde været gått fra det jevne til det jævlige, etter en lengre periode med stabilt, godt vær i Alta - uten de helt store temperaturene å juble for. En frisk blanding av vann, snø, sludd og slaps smalt nå i høyt tempo mot asfalten, og de som vurderte bilbruk på nasjonaldagen tok nok en ekstra titt på vinterdekkene før motorvognen ble sveivet i gang.
(Foto: Tron Møller Natland)
Nasjonaldagsfeiringen kom kun få dager etter at herrelaget kranglet med seg ett poeng fra hjemmekampen mot Hødd, etter å ha ligget under to ganger. Humøret burde med andre ord være forholdsvis bra, stadig trygt plassert på øverste fjerdedel av vikarbyråtabellen. Eneste skår i gleden fra den kampen måtte i så fall være at superscorer Vegard har fått fullstendig måltørke - og har nå gått hele 137 serieminutter uten nettsus! Uansett - et helt 7'er-lag av herrer hadde lystret vekkerklokken tidsnok til frokost denne tirsdagsmorgenen, og det lovet med andre ord godt for oppmøtet i toget. Togstart: 12.00.
Togoppstilling Alta IF (6-3-5-3):
Faris Efendic Marja Sofe Hætta
Eirik Erlandsen Tonje Mølmen Isaksen Aleksandar Vasilev Lene Bernhardsen Thomas Båtnes Braaten Markus Rolandsen
Martin Overvik Mika Niskala Christian Gauseth
Tonje Pedersen Petter Tiller Larsen Therese Berg Dag Andreas Balto Mihkku Måsø
Magnus Nikolaisen Stine Gundersen Vegard Båtnes Braaten
Benk: Irene Pettersen (skadet)
Trenerteam: Rune Berger, Tron Møller Natland, Rune Repvik
PS! Vi tar forbehold om at enkelte ikke gjorde stort nok nummer ut av seg til å bli bemerket i toget, og dermed falt ut av togoppstillingen.
Alta IFs plassering i toget reflekterte på ingen måte tabellposisjonen, der vi stod trygt et sted midt i folkemengden. Uansett var det et meget solid lag som stod klar til start med voldsom optimisme. For undertegnedes vedkommende ble optimismen delvis vasket vekk da jeg innså at toget på ingen måte skulle bevege seg korteste vei fra hallen til sentrum - vi angrep rett og slett i feil retning. I front spaserte et par av de ytterst få deltakende fra klubbens andre idrettsgrener, med fotballen i klar overvekt like bak. Toget skranglet altså smått om sen i gang ved Finnmarkshallen i retning Komsatoppen, og allerede etter første rundkjøring ble det klart at dette ville bli en lang tur. Supporterne var tilnærmet fraværende på første langside, og et par av oss utenbysfra stilte spørsmålstegn ved om tidspunktet for toget gjorde at ytterst få løste billett - en reprise av Hødd-kampen med andre ord. Som forventet var det mye å utsette på tempoet til toget, da det som norske tog generelt haltet av gårde i lav fart - til tross for at mange nok ønsket å nå endestasjonen snarest mulig!
Heldigvis tok det seg noe opp like i etterkant av rundkjøringen ved Midtbakken, hvor opptil flere skuelystne fornuftig nok stod trygt parkert i grøftekanten med taklukene skalket. Dermed tok stemningen seg vesentlig opp, og enkelte dristet seg også frampå med noen freidige "hurra!". Dessverre skulle det vise seg at det allerede på dette tidspunktet dukket opp alvorlige skader i troppen, trolig som følge av uvant underlag og feil valg av skotøy. Spesielt hardt gikk dette ut over et skadeplaget damelag, og minst et par fra startoppstillingen måtte gi seg i sistnevnte rundkjøring.
(Foto: Tron Møller Natland)
Etter dette gikk det nedoverbakke, bokstavelig talt, og ved tredje rundkjøring ble det stilt spørsmålstegn ved hvorfor det ikke var lagt opp til en alternativ snarvei ned mot sentrum som følge av føreforholdene. Enda mer spesielt ble det da rundkjøringen ved Granshagen nærmet seg, og toget, i god norsk tradisjon, måtte ta et stopp - tydeligvis som følge av møtende tog. Panikken la seg heldigvis raskt, og det gikk opp for de fleste at det var det rivaliserende toget fra Bossekop som kom spankulerende. Det ble selvsagt sendt stygge blikk og ytret noen mishagsord mellom togene, før begge fortsatte hver til sitt.
Nå strenet vårt tog like godt gjennom en skog - og jeg tror nok mange, undertegnede inkludert, satte pris på litt naturopplevelser i kulden. Illusjonene brast raskt når neste severdighet var en byggeplass, før man av ukjente årsaker fant veien inn i smuget mellom AMFI og Knudsengården. På dette tidspunktet var både toget og Alta IF godt i oppløsning, og damelagets trener hadde åpenbart mistet kontroll på laget. Kun én av de i utgangspunktet friske spillerne var i stand til å gjennomføre toget, og selv om toget var en utfordring på høyde med det meste en ser i 71 grader nord, lover dette særdeles dårlig foran helgens kamp. Fra herrelagets side var innsatsen noe bedre, og dette ble da også behørig feiret av det vinnende laget i festlokalene på Peppe's.
Er det på sin plass å håpe på bortetog neste 17. mai - eller vil værgudene finne tilbake til fjorårsformen?
Tron Møller Natland
« Tilbake til listen
